27. mar, 2015

Mary Ann

Mary Ann er en jente på 30 år og hun har bodd hos meg no i ca 3 uker. Her har hun fått fred og ro til å trappe av den vanedandene medisinen Sobril. Hun har fast kontakt med lege og rusmedisinske som har samarbeidet med henne å sette opp en nedtrappinsplan. Grunnen for at hun er her er fordi at jeg kan hjelpe henne med råd og hjelp i forbindelse med dette, da jeg har vært igjennom dette selv. En ting er å ha lært om dette, men en annen ting er å ha opplevd det selv. Vi har en helt annen forståelse for det som evt oppstår i denne vanskelige tiden.

Da hun kom ut til meg brukte hun "bare" 30 mg om i døgnet. Dosen hun har vært oppe i var mye høyere. No bruker hun "bare" 10 mg i døgnet og begynner å kjenne skikkelig på angst, hjertebank, kvalme og hodepine. Matlysten er ikke på topp og kroppen orker ikke så mye no. Da jeg gikk av disse tablettene, så ble jeg fortalt at rundt den 10 dagen var det som verst etter at kroppen var helt uten Sobril. Dette stemte helt og jeg ble så syk som jeg aldri hadde vært før. Så vi må bare stå i det og takle det så godt vi kan. Dette skal vi klare sammen.

Mary Ann har en flott sønn på 15 år. Dette er øyestenen til Mary Ann :)
Pga hennes psyke og medisnbruk i den senere tid, så har sønnen hennes bodd hos en annen familie. I går var hun på møte og fikk den gledlige beskjeden om at sønnen hennes kunne få begynne å flytte hjem igjen etter påske og når hun var helt fri for medisner. :D

Hun er forsatt ved godt mot selv om det er en tøff tid hun går igjennom. Jeg er utrolig stolt av henne og det hun har klart å oppnå på denne tiden hun har vært hos meg. Tenk om alle rundt henne kunne se hvor flink hun er, men det er de som velger å kun forkusere på det negative. Synd, men slik opplevde jeg det også når jeg tok mine valg om å bli helt frisk. Rart, men noen mennesker bare er slik og fikser ikke helt å se at andre klarer å bli frisk og lykkelige!

Så no heier vi på at Mary Ann skal klare dette uten å bli altfor dårlig. Jeg skal iallefall gjøre det som står i min makt for at hun skal klare det og jeg vet at vi skal klare det!
Sammen er vi dynamitt :D

Legg igjen en hilsen eller heiarop til henne her i bloggen, for det hjelper henne i de mest vanskelige stundene da alt er mørkt og trist <3

Dette er lagt ut med samtykke fra Mary Ann selv og hun sitter her å skriver med meg :) En oppdatering vil nok komme etterhvert når hun føler for det.

Ha en strålende påske alle sammen og vis kjærlighet for hverandre <3