11. apr, 2015

Mary Ann del 2

Mary Ann har no klart å ta vekk alle Sobrilene. Hun er på 6.dag uten denne tabletten. Hun merker nok at "driten" vil ut av kroppen, men hun takler det veldig fint. Hun stiller på møter hun må på, selv om hun egentlig bare ville ligge i sengen :) 
Grunne for at hun takler dette så veldig bra, tror jeg, er at hun er så bestemt på at hun skal klare dette og at hun vil leve normalt igjen. 
At hun skal få klarhet i tankene sine og legge merke til det som er rundt henne og leve i nuet. Dette er det mange år siden hun har gjort og det blir en helt ny verden for henne.

Dette er akkurat det samme som jeg opplevde med meg selv. Det er så fantastisk når hun kommer til meg å sier: " Sissel, kvalmen er vekke" eller " Jeg føler meg så mye klarere i hodet" :) Da vet jeg at hun er på rett vei og at det ikke er så langt igjen :) Det er her det er så viktig for henne at jeg forsatt er her og veileder henne. Få henne til å legge merke til forandringene i hodet og kroppen og lære henne å nyte det. Da blir livet så mye enklere å leve :)

Samtidig som vi ser fremgang og gleder oss over denne kampen hun har klart, så er det alltid noen som ikke kan la være å prøve å tråkke på henne igjen og igjen! :(   Jeg blir så utrolig sint og skuffet over disse menneskene.
Det verste med alt dette er at de ikke har dårlig samvittighet engang. Jeg forstår meg bare ikke på slike folk !

Alle har vi tatt feile valg og gjort dumme ting her i livet, men det er aldri for sent å snu dette til det positive. Tenk på f.eks alle de alkoholikere,narkomane og kriminelle som har tatt feile valg og gjort mye dumt i en laaaang livsperiode. Skal vi bare dømme de for resten av livet etter at de evt har klart å komt seg ovenpå og gjort bot for det de har forårsaket? Skal ikke de få en ny sjangse som alle andre? F.eks meg......når jeg var syk i 30 år......Tenk om jeg ikke hadde fått en ny sjangse til å leve videre? Tenk om jeg forsatt var stemplet som en "galen" person no når jeg er helt frisk? Nei, folk må lære seg å tilgi og tenke på hva de selv hadde ønsket om de trengte å bli tilgitt!

Jeg håper så inderlig at familie og venner av personer som har hatt det vanskelig, skal kunne slutte å være så fordomsfulle og helle konsentrere seg og glede seg over den fremgang som disse menneskene gjør. 
Som jeg sier til Mary Ann: " Ta vare på de som virkelig støtter deg i denne tøffe perioden, familie eller ikke. Det er de som virkelig er dine sanne venner og det er kun de du trenger når du skal begynne å leve igjen". Jeg kan skjønne at det er veldig tungt når noen som står deg nær bare lager problemer og velger å henge ved tidligere "opplevelser" , men det får bli deres problem. Jeg vet at jeg gjør en god gjerning ved å hjelpe og støtte henne og det gir mitt liv mening. Så får de andre ta sine valg og evt ta de konsekvenser dette måtte medføre senere i livet.

Men alt i alt så går dette veldig bra :) 
Mary Ann takler det tøffeste av det tøffe uten å ta nye piller og det sier jo bare litt av den given og staheten hun har. 
Hun får sønnen sin hjem igjen og det er faktisk ikke så lenge til heller. Det gleder mitt hjerte at ting ordner seg og at jeg/vi kan være med å få dette til. <3

I går kom fineste Mary Ann hjem med en flott overraskelse til meg og det ble varme i hjerte og gode klemmer <3
Et nydelig kort hadde hun skrevet til meg også <3

Så takk Mary Ann at jeg får være en del av livet ditt og kan få oppleve den forbedringen du no gjør. Ting tar tid, men jeg vil bli her med deg til du er helt frisk.
Det er en glede å ha deg her og alle i min familie er blitt kjempe glad i deg <3

Varme vårklemmer fra meg til deg <3