19. apr, 2015

Stavanger

Den 15 april kjørte jeg og min datter til Stavanger by, der jeg skulle holde foredrag som erfaringesformidler til helsepersonel som var under viderutdanning. Min datter Silje blir med på disse turene når hun kan. Dette gjør at jeg får avlasting med kjøringen og at vi gjør noe mor/datter sammen. Veldig viktig synes jeg uansett alder :P 

Vi kom frem på ettermiddag om onsdagen og jeg skulle ha foredrag kl 10 på torsdagen. Jeg var utrolig spent når jeg våknet om morningen på hotellet. Sommerfuglene sloss nede i magen, men ikke mer enn at jeg overlevde det :D
Jeg synes det er viktig å være litt nervøs før slike oppdrag, for da er man mer konsentrert og yter bedre.......iallefall gjør jeg det :)

Jeg skulle snakke om mine erfaringer med kognitiv terapi. Jeg merker at det er utrolig stor interesse for dette temaet. Tror nok at mange behandlere ønsker å bruke kognitiv terapi, men er litt redd for å bli for "streng" . 

Jeg mener selv at vi er blitt altfor snille innen psykiatrien. Når en bruker av dette systemet er så syk at en ikke fungerer, ja da må faktisk andre gripe inn å ta noen avgjørelser for dette mennesket. Man er ikke istand til å kunne gjøre dette selv. No er det selvsagt forskjell på gradene av slike lidelser, men alle bør tåle at en krever litt av de. Man blir IKKE friske av å bare bli jattet med!!! Skal man klare å snu om på livet sitt, så må behandler kreve noe av brukeren og en må utføre kronkrete øvelser på det en sliter med istedenfor å bare snakke om det. Dette vil ikke hjelpe noen på lang sikt.
Det er ikke sikkert at alle er enige med meg, men dette er iallefall mine erfaringer. Når jeg jobber med mennesker selv no, så er det dette som må gjøres. Er man redd for å gå ut, ja så må en gjøre akkurat det: Gå ut!
Man skal ikke forhandle for mye med mennesker som har disse lidelsene , men heller gjøre avtaler med de. Belønninger er også et veldig bra system når man er yngre :)

Jeg skulle holde foredrag fra kl 10-11, men vi ga oss ikke før klokken var 11.45. Det vare et tema som mange ønsket å snakke om og diskutere. Det er et utrolig stort behov for alle å vite, hvordan vi med erfaring har opplevd å bli stilt krav til osv.......
Mange behandlere tenker dette, men tørr ikke å sette det ut i livet da det kan virke "for strengt" . Jeg er sikker på at mange av plassene i instutisjoner i Norge kunne ha vært tom for lengst hadde behandlere der krev mer av brukerene. Så lenge de hele tiden får en klapp på skulderen og blir stakkerslig gjort, ja da kommer man ikke ut på veldig lange. Samtidig som de blir til tider enda mer syk enn de burde være. Jeg er sikkert ganske så freidig når jeg skriver dette, men dette er helt klart mine meninger på dette. Jeg har 100% vellykkete behandlinger med mine "pasienter" og jeg brukder denne form for terapi. Så det må jo være noe med det :)

Jeg snakket også om at mange påstår at de driver kognitiv terapi i behandlingene sine og er veldig stolt av det, men de sitter KUN Å SNAKKER!  Noen kommer seg sikkert av å "bare" snakke, men alle må før eller siden oppsøke det man evt er redd for. Når jeg gikk i behandling så måtte jeg øve på mine reddsler selv, men jeg hadde venner og familie som støttet og hjalp meg. Men jeg tenker på alle de som ikke har noen som kan eller vil støtte de og tro meg.....det er mange av de ! De kommer seg ikke videre i livet. Det er utrolig angstfylt og krevende og jobbe helt med seg selv og uhyre sjeldent at noen orker å ta denne kampen alene. Derfor reiser jeg til de eller de kommer til meg for å få hjelp. Da kan en virkelig få kognitiv terapi som hjelp og det FUNKER ! Det må bare gjennomføres :) Alt har å si om hvordan dette legges opp. 
Dette er iallefall mine meninger og på foredraget så var det veldig mange som var enige med meg om dette. En del hadde lyst å bli terapauter som kunne fysisk være med å trene med sine brukere og det er veldig bra. Det tar mye kortere tid å bli frisk når man jobber slik som dette. Det er jeg helt overbevist om :)

Så no bare håper jeg på at jeg klarte å lære de noe og at de fikk råd som de kunne ta med seg videre. Det er jo det som er hele vitsen med disse foredragene :)
Jeg foreslo for Norsk Forening For kognitiv Terapi at vi skulle begynne å bruke evalueringssjema etter foredragene våre, for da blir vi foredragsholdere mer trygge på oss selv og vi får tilbakmeldinger på om vi gjør det rikitg. Så det håper jeg at vi får igjennom :)
Gleder meg iallefall enormt til neste foredrag og håper at det kommer veldig snart :) 

Jeg skal ha et privat foredrag for Psykisk Helse i Knarvik no på torsdag og neste etter det er 21.mai i Bergen. Så er det noen som vil ha innimellom her så er det bare å ta kontakt :) 

Ha en flott søndagskveld videre :)