4. jun, 2015

Det går på frem og sommeren nærmer seg :)

Jeg kan med glede si at ting begynner å bli bedre med min datter og at barna snart skal flytte hjem igjen :) Det blir rart, men ingenting er bedre enn dette som no skjer :)

Mange har spurt meg hva som har skjedd med henne og hvorfor barna bor hos oss og etter å ha fått hennes samtykke så skal jeg skrive litt om det her.

Helt siden hun var bitte liten, så har jeg forstått at det har vært noe ekstra med henne. Hun har vist en side som har vært utrolig krevende for alle parter i hennes liv. Hun var veldig sint, frustrert og følte at hun aldri ble helt forstått. Hun kunne lire ifra seg det verste og angre i samme øyeblikk som hun hadde sagt det. Hun skrek og gren mye når hun ikke fikk det som hun ville og det var lett for oss som var omsorgspersoner å gi etter. Dette resulterte i at hun var vant til å få det som hun ville 😮 Jada, det var vi voksne sin feil....... 😙

Jeg var eneforsørger for henne, da hennes far ikke ville ta noen del i hennes liv. Da hun var ca 4 år, så ba jeg om hjelp til henne fra det såkaldte barnevernet som skulle hjelpe "slike som oss" og som hadde problemer. Det jeg fikk til svar var: "Alt dette er din egen feil siden du er så syk selv"!!! Det eneste de kunne foreslå var avlastning for meg hver 14 dag hos noen weekendforeldre. Noe som jeg no i senere i tid skjønner at det ikke har vært til noe stor hjelp, heller det motsatte ! Hun forsatte med denne oppførselen og såkaldte "fjortisfakter" til hun var passert ungdom og vell så det..... 

Sommeren 2014 var det endelig noen som tok oss på alvor og på sensommeren samme år fikk hun diagnosen sterk ADD ! ( Hvordan i alle dager kan jeg gi henne denne diagnosen ved å være psykisk syk? ) 😋

Så til slutt skjedde det så mye i livet hennes, at hun gikk inn i en dyp depresjon. Men hvis dere trodde at støtten fra det offentlige skulle bli bedre i 2015, så må dere tro om igjen! Det er en skam at enkelte får holde på slik de har gjort! Vil ikke utdype dette så mye mer, men det har vært en kamp fra dag 1.......! Det er faktisk ikke sånn at en skal føle seg så veldig trygg om man får en depresjon hvis man har barn.....Hele situasjonen kan faktisk bli så mye, mye verre. Kanskje jeg skriver mer om det en annen dag, men ikke akkurat no.

Alt i alt så har min datter jobbet med seg selv og vi har hatt barna i foster. Hun var voksen og ærlig på at hun ikke klart å ta seg av de når hun var på det verste og plasserte de privat hos oss her på Odland. 
Vi er jo ikke akkuart unge lengre, men vi ville nok ha gjort det samme i dag selv om det er slitsomt og krevende av og til. Akkurat i disse dager er jeg takknemlig for at jeg fikk barn så tidlig og at jeg er en slik "ung" bestemor 🙂😋

Hun er no ferdig behandlet hos Psykolog og jeg er kjempe stolt av henne. Barna skal gradvis i løpet av sommeren begynne å flytte hjem til henne og dette gleder alle. De har trossalt bodd her i ca 8 mnd, så alt må skje gradvis og vi skal bruke tid på det. Hun har søkt seg inn på skole til høsten og skal kjøre opp til sertifikat 😎 Hun er kjempe flink og har klart mye på denne tiden ❤

Så over sommeren så er jeg klar for å dra på reisejobber igjen. Gjett om jeg gleder meg da? 🤪 Så  til dere som ønsker et besøk av meg og trenger min hjelp eller vil ha et foredrag....Ta kontakt på sisselodland66@outlook.com eller her inne under rubrikken "kontakt meg".

Med dette vil jeg si til alle: Uansett hvor syk en blir og hvor brutalt det kan være, så er håpet ALDRI ute! Alt går an å forbedre på hvis man får de rette verktøy .

PssssT: No er det endelig mulig å legge igjen en kommentar under innleggene mine 🤭😙

Sommerklemmer til alle fra meg ❤