2. sep, 2015

Tvang eller ikke?

Leste denne artikkelen og er både enig og uenig... Hva mener dere?

https://sykepleien.no/2015/08/uredd-stemme-i-psykisk-helsevern

Jeg er veldig glad for at vi har erfaringskonsulenter som tør  å snakke. Det er ikke så utrolig mange av oss. Mange ønsker å gjøre en god jobb og ikke snakke åpent om sine sykdommer, mens andre veldger å dele alt innen dette. Derfor er det så utrolig viktig at vi erfaringskonsulenter blir brukt i de feltene vi "kan" best.
Jeg mener helt klart at vi trenger tvang.....til en viss grad! Jeg er ikke enig med at vi skal stroppe enhver bruker til enhver tid, men i enkelte tilfeller er det faktisk et nødvende. Man skal ikke sette sitt eget liv i fare ved å hjelpe andre og det kan faktisk skje om man ikke tar forhåndsregler ! 

Jeg mener faktisk at vi bruker alltfor lite "snill" tvang. Jeg har skrevet om det før og gjør det gladelig igjen :) 

Etter nesten 30 år med  stakkersligjøring av meg, så var det endelig en som stilte krav til meg! Det var dette som snudde mitt liv.
Alle de andre behandlere i disse årene krevde ingenting. Det eneste de ville vite var barndommen min, barndommen min og barndommen min...... :(  Vi kom aldri lengre enn til det.
Grunnen er at når du er SÅ inni boblen din med angst og forbier, så er du faktisk ikke i stand til å kunne ta dine egne avgjørelser! Noen må faktisk "gå inn" å ta de for deg. De gjør ikke dette for å være stygg på noen måte, men å hjelpe deg med å "ommøblere" hodet ditt tilbake til det normale. En må ha hjelp til å tenke logiske tanker igjen, for de har du ikke i hodet lengre. Når en sitter i nesten 30 år og kjenner kun på angst og reddsel, så er det ingenting i denne verden som gjør at en kan tenke logikk! Det høres helt idiotisk ut, men det er fakta!

Da mener jeg at de som behandler har rett til å hjelpe til med dette. Det vil kreves av deg og kanskje du vil føle det som tvang, men tro meg.....det er den enste måten!
No skal det jo sies at alle er ikke like og en må "lese" hver enkelt bruker, men det å ikke stille krav i behandlingen vil heller ikke gi noen gode resultater.
Alt dette har med kognitiv tenking og trening å gjøre.
Man må fysisk og psykisk gjøre noe for å bli frisk. Jeg vet at det ikke er enkelt når man er full i angst, deprimert og sliten.....men det er den eneste måten, mener no jeg da :)

Når jeg jobber med en bruker, så "fletter jeg inn" litt tvang :)  F.eks : En som har veldig høy angst for å gå ut: Lag mål, gi belønning, frist, støtt, blir med på hvert steg, skryt , krev ......osv.
Egentlig har det "kun" med logiske tanker og medmenneskelighet å gjøre, men for mange kan dette faktisk virke som tvang. Man skal være snill og forståelsesfull, men også krevende.

Som  erfaringskonsulenter så ser vi dette på en annen måte enn de som kommer fra skolebenken. Vi har kjent det på kroppen selv og vet hvor grensene går. Vi kan "lese" dette hos brukerene og dermed få en helt annen kontakt og nærhet til de. De viser også oss en helt annen tillitt enn en "vanlig" behandler. 
Jeg kommer sikkert til å få en del pes på dette jeg skriver, men det er bare sånn dette er! Håper så inderlig at flere og flere behandlere kan se dette etterhvert.
Jeg reiser rundt å holder foredrag om akkuart dette og det blir godt mottatt. Jeg vet at det finnes regler og rettningslinjer som behandlere må forholde seg til, men de er nødt å ta dette med seg videre for å kunne påvirke ledesen.
Når jeg holder foredrag så er den en del som sier:" Å, det var da endlig godt å høre. Jeg ønsker å gjøre det slik men regler tillater det ikke." Det er her det er så utrolig viktig å bruke oss erfaringskonsulenter ! 

Alt i alt så er det som sangen til Bjørn Eidsvåg: .....kan ikke gå de FOR deg, men MED deg!