2. jan, 2016

Hva vil det nye året bringe tro? Mindre ensomhet?

Godt Nyttår alle sammen og så håper jeg at alle har hatt en fin,rolig og velsignet jul :)

Når jeg ser på de sosiale mediene no på nyåret så forteller mange om sine nyttårsforsett. Dette fikk meg til å tenke og jeg lurte på om jeg hadde noen....... Jo, kanskje det var på tide å lage noen selv og virkelig leve etter de. 
Jeg hørte også om en historie hvordan mennesker kan bli ensom når en velger f.eks å bli bedre kjent med seg selv......Helt sant! 
Her er min historie:

Jeg trodde aldri at jeg ville skrive om dette, men har bestemt mrg for å gjøre det da jeg ser at det er et behov for mennesker å vite og at det ikke er skam. Mange føler det slik i livet sitt!

I alle de 30 årene jeg var syk så følte jeg meg ensom til tider, selvsagt. Men samtidig så var det alltid "noen" der. Familie, lege, psykologer,hjemmehjelp osv......og jeg hadde faktisk mange venner. Jeg var ikke så åpen om min sykdom den gangen og skjulte meg bak forskjellige fasader og lykkes ganske så bra med det. Var også veldig snartenkt og i mange situasjoner tenkte jeg ikke i det hele tatt. Jeg var for naiv til å kunne se hvordan dette ville påvirke livet mitt etterhvert som jeg ble eldre. Men kansje noen av disse valgene ble tatt nettopp fordi jeg var ensom? Ikke vet jeg.....egentlig.

På veien mot å bli frisk har jeg hatt mange opplevelser og de forsetter å komme etter at jeg er blitt frisk også. Dette på både vondt og godt.
De første mnd av mitt nye liv så opplevde jeg å miste et par gode venner og den aller beste vennen min også. Hun som visste alt om meg og som jeg betrodde alt til. Disse vennene taklet rett og slett ikke at jeg ble frisk. Kanskje det var fordi vi hadde mange av de samme lidelsene og at de ikke kom noe videre mot å bli frisk selv? Kanskje det var min egen feil at de forsvant også, da jeg ikke klarte å fokusere på angst,sykdommer og negative energier hver dag lengre. Selvsagt kunne jeg høre på de, men når man ikke vil gjøre noe for å bli frisk selv , så ble det for tungt for meg å være der for de hele tiden. Det var ingen positive ting i livene deres og jeg ville jo fokusere på det positive etter så mange år med sykdom. 
Selv om jeg følte det sånn, så følte jeg at jeg ble sviktet. Jeg mener at de skulle ha gledet seg på mine vegne og respektert mine valg, men slik ble det ikke. Dette har gjort at jeg er blitt veldig skeptisk til mennesker som virkelig ønsker å bli en nær venn. Jeg er livende redd for å bli skuffet, sviktet og såret igjen.
Jeg møtte en som jeg fikk et kjempe flott forhold til, men pga av en lovnad som ble til en missforståelse der jeg følte meg som en ussel type, ja da fant jeg ut at det var nok! Jeg orker faktisk ikke å slippe mennesker for tett innpå meg lengre. Jeg kjenner at dette tar så utrolig på kreftene mine og det tillater jeg ikke lengre. Kreftene mine skal brukes til positive ting og ikke negative! Basta!

I dag er jeg frisk,jobber med det jeg brenner for, jeg har en flott mann, fine unger, flott famile,nydelige barnebarn, fine venner........men forsatt ensom. Ja, man trenger ikke å være alene for å være ensom. Venner møter jeg ute når jeg er på noe aktivitet eller møter de tilfeldig på butikken osv. Det er jo slik når alle har sitt å drive med. 
Savnet er vel etter en hjertens venn som man kan dele alt med. En som kan holde på det som blir sagt og som aksepterer deg for den du er. En som holder det en sier og står ved sitt ord. Jeg beklager, men jeg har desverre gitt opp håpet om å finne noen som dette. Jeg vet at det finnes mange som har et unikt vennskap og jeg er utrolig glad på deres vegne. Det gjør så godt med en som man kan stole helt og fullt på<3

Så til de som føler seg ensom selv om de egentlig har alt, jeg skjønner dere veldig godt. Og til de som ble ensom etter å lære seg selv å kjenne......går veldig godt an. Jeg lærer forsatt meg selv å kjenne. Etter å ha vært syk i så mange år så blir man kjent med en helt annen enn den man egentlig er og jeg har forsatt et stykke igjen.

Så mitt nyttårforsett skal være at jeg tar klokere valg på de som jeg slipper veldig nær meg, slik at jeg skal slippe å oppleve negativitet. Jeg må lære meg selv bedre å kjenne og være mye klarere på mine grenser og valg. Valg å det jeg ønsker i mitt liv og det jeg vil ta til meg. Med å gjøre dette vil jeg kunne yte mer i jobb og frivilig arbeid. Jeg ønsker å være meg o ikke sånn som andre vil at jeg skal være.

Kanskje jeg velger ensomheten ved å være klar på dette? Det å selv velge på hvordan jeg vil ha det? Er folk klare for dette eller ønsker de forsatt at "man skal være som alle andre"?
Jeg ønsker å bygge meg selv opp etter alle erfaringene jeg har med meg og så får mennesker rundt meg akseptere det eller la det være.

Ja, jeg har kjent mye på ensomheten og ja, den er vond. 
Derfor gir det meg ekstra mye om jeg får hjelpt noen som kjenner på ensomhet. Det kan være unge, eldre og syke. Det å kunne gå hjem til dem og bare være der. Snakke med de, drikke te, lese, gå tur osv......det å se smilet deres og hvordan de lyser opp. Ingenting er som dette og din egen ensomhet forsvinner akkurat i det øyeblikket <3

Så til dere alle der ute......Jeg håper at dere alle tenker på hvor mye ensomhet det er rundt oss og alle har nok litt tid til å sette av til andre som er ensomme. En dag er det kanskje du som sitter i ensomheten mens alle andre traver forbi !!

Godt Nyttår alle sammen <3