9. jun, 2017

Takk Gud For Boblebad Og Tårer!

Som dere sikkert har fått med dere så har jeg ikke vært aktiv på bloggen på lenge. En av grunnene er at jeg holder på med en bok og en annen er privat.

Den gangen jeg bestemte meg for å blogge så skulle jeg være 100% ærlig og derfor dette inlegget i dag.

Til dere som kjenner meg best så vet dere at jeg er et menneske som er veldig familiekjær. Det er ikke tull engang at jeg hadde dødd for at familien min skulle hatt det bra. Jeg er også utrolig glad i menneske generelt og har egentlig lyst å redde hele verden. Har andre det godt, så har jeg det godt. Men dette kan i noen tilfeller tære utrolig på kroppen og jeg er ikke flink til å kjenne etter når jeg har fått nok. Og plutselig så blir det for mange følelser på engang og jeg takler det dårlig. Jeg er også veldig dårlig på å vise følelser til mine nærmeste....hvorfor? Det skiver jeg litt om lengre nede på siden.

Det siste året har det vært mye sykdom, verk i kroppen min, nære mennesker som har trengt hjelp, rettsaker og bekymringer. 
Jeg har ønsket å stått rett med ryggen og vært sterk for de som har trengt meg og jeg føler at jeg har gjort det jeg kunnet. Iallefall så har alle disse tingene no snudd til det positive og jeg er stolt og ydmyk ovenfor disse menneskene det gjelder. De har hatt noen kamper som for oss andre mennesker en en selvfølge, og de har vunnet det de har kjempet for <3

Jeg vet også at jeg kan lett missforståes av enkelte mennesker og det tar jeg lett innover meg. Jeg føler at jeg tenker riktig, men noen tar det til seg på feil måte. Dette gjør meg veldig trist. Det kan godt hende at jeg missforstår andre lett, men da håper jeg at vedkommende kan opplyse det til meg i en vennlig tone.
Jeg har gått til det skrittet at jeg har oppsøkt Psykolog og bedt om hjelp. Jeg har funnet ut at etter 30 år i min egen boble så vil jeg ha på plass denne siste biten også.
Jeg vil ikke tilbake til mitt gamle liv.

Når man har vært så syk som jeg har vært over så lang tid, så føler jeg at det er vanskelig å sette grenser for hvor mye man skal tåle og hvor mye man kan kreve.
Det eneste jeg vet med sikkerhet er at INGEN skal få meg tilbake der jeg var og at jeg SKAL være min egen person. Jeg vil være den jeg vil vre og ikke den som andre mener at jeg skal være! Basta!

Hvorfor skal jeg alltid føle at det er min feil når en ikke kan bli enig.....? Hvorfor skal jeg alltid føle at jeg må rette meg etter andre for at det skal bli fred.......? Hvorfor kan ikke jeg å ha mine egne meningen og spørre mine egne spørsmål (selv om de kan være dumme) ...?  Det er ikke godt å gå rundt å være redd for å snakke i tilfelle det skulle være helt feil i motparten sine ører........
Jaja, kankje jeg er dum (noe psykologen min sier at jeg ikke er):P  Kanskje dt er andre som er dum.....hvem vet......? :P

Grunnen for at jeg har vansker for å vise følelser for de nærmeste eller alle andre for den del er at de kanskje skal tenke at jeg er på vei inn i en depresjon eller offer rolle igjen...... Men så slår det meg at jeg er jo bare et menneske som er kommet ut av mange år med disse lidelsene og jeg kan da ikke bli en robot for det...... Samtidg som jeg får dårlig samvittighet for at jeg mener at de rundt meg har sett nok av denne siden min opp igjennom årene og velger derfor å stenge tårene inne.......Hmmmmm,....... Ikke bra !
Dette er noe jeg må jobbe med og det å kunne tørre å være meg selv 100%.

Så som dere sikkert skjønner, så her jeg litt å fundere over for tiden og det tar sin tid. Jeg har tillatt meg selv å sykemelde meg til over sommeren for å kunne konsentrere meg om disse tingene. Det er viktig å ta fatt på følelser og problemer som man ikke takler fortest mulig, når kroppen gir beskjed. Ikke la det ligge å bli tyngre og tyngre .

Så takk Gud for boblebad og tårer i dag!
Mye hadde lagret seg i kroppen min over lengre tid og jeg hadde behov for å slippe alt ut. Tårer er jo en ting vi mennekser blir utstyrt med for å kunne lette på trykket, men samtidig veldig vanskelig å vise for mange. Utrolig dumt :(

Men en ting vet jeg iallefall......Det er ikke alltid det er jeg som har feil ! Så til de som ikke forstår meg eller skjønner hva jeg formidler.......Ikke mitt problem, finn ut av det selv. Det er nemelig det jeg gjør når jeg føler at ting ikke stemmer med kroppen min. Og klarer ikke dere å føle sånn, ja da kan jeg ikke hjelpe dere...... du må gjøre det selv!

Meg får ingen tilbake i den verden jeg levde før! Kan dere ikke hjelpe meg til å holde meg fast på den veien jeg er på no........så stikk! Jeg gjør alt i min makt for å være ett godt menneske, så ikke ødelegg det for meg.......

Jeg høres veldig sint ut når jeg skriver no, men jeg er ikke det. Er bare viktig for meg å yte mine meninger ånn at folk forstår hvor alvorlig dette er og har vært i min tilfriskningsperiode. Og hvor viktig det er for meg å fortsatt kunne få ha mine meninger og bygge meg selv opp slik jeg selv vil være !

Så til alle mennesker der ute som ikke føler at de er den de vil......Ta fatt i livet ditt og lev!!!!
Du vil ikke angre! :)

Ha en super kveld alle sammen og husk at bobliss og tårer kan være utrolig befriende for sinn og sjel <3