18. okt, 2017

Oppdatering om min helse

Hei alle sammen ;)

Lenge no har jeg gått rundt å kjent på noe i kroppen min som jeg ikke har klart å sette ord på. Det er en slags utmattelse og urolighet som herjer rundt i kroppen min. Jeg har vel alltid hatt den der, men det er blitt verre med årene synes jeg. Det er ikke så mye jeg orker hverkan av stress, lyder osv.......Føler at jeg i peroider trenger å trekke meg unna fra de rundt meg for bare å f.eks se en film eller noe. Akkurat som jeg trenger årømme ifra virkeligheten for den blir for overveldende. Trenger mer og mer ro og alenetid for å klare å eksistere. Dette er noe som skremte meg mye og jeg følte at jeg trengte hjelp for å finne ut av det. 

Tok derfor kontakt med fastlegen som henviste meg til en Psykolog ved DPS.

Da jeg har 2 barn som har diagnosen ADD, så falt det naturlig for meg å tro at dette var noe jeg også kunne ha, da det er arvelig. Etter å ha fulgt med de i noen år, så kjenner jeg også på mange likhetstrekk fra de, på hvordan jeg har det no. Jeg spurte derfor Psykologen om jeg kunne få utredes for ADD.

Vi tok en del tester med mål for å utrede meg for ADD, men den slo ut på noe helt annet.......Nemmelig PSTD ( Posttraumatisk stresslidelse)  Dette hadde aldri jeg ofret en tanke i grunnen og visste egentlig veldig lite om det. 
Det som overrasket meg, er at PSTD har mange like symptomer som ADD! 

For at man skal kunne bli diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse, må man ifølge Heltne ha plager innenfor tre ulike grupper:

  • Gjenopplevelser av ubehagelige sanseinntrykk. Hvis man for eksempel har vært i en bilulykke der noen ble drept, kan bilder av den dreptes skadde kropp stadig dukke opp i bevisstheten. Lyder, lukter eller noe man ser kan minne om hendelsen – alt etter hva man har opplevd. Det kommer som invaderende minner, og de oppleves annerledes enn vanlige minner fordi du ikke kan kontrollere dem. Vanlige minner kan du skyve vekk, mens du nå settes i en tilstand der du opplever alt på nytt. Du kan få samme ubehag som du hadde da hendelsen skjedde.
  • Uro i kroppen og ”på vakt” hele tiden. Man rykker til av plutselige lyder og bevegelser, selv om man vet at de ikke er farlige. Det er slitsomt, kroppen er anspent hele tiden. Man spenner seg og reagerer kraftig på brå inntrykk.
  • Man unngår alt som minner om hendelsen. Selv om det ikke er farlig, unngår du alt som minner om det som skjedde. For eksempel hvis det har vært en bilulykke, kan man unngå bilen eller veistrekningen. 

Hvis dere vil lese mer om dette så gå inn her:  http://www.lommelegen.no/artikkel/dette-er-posttraumatisk-stresslidelse

Selv om jeg fikk litt sjokk med engang jeg fikk vite det, så synes jeg og at det gjorde godt. No har jeg noe konkret å jobbe med og ikke sette meg selv i en offerrolle som jeg gjorde før i tiden :P
Jeg ar bestemt meg for å ta knekken på dette også som jeg har gjort med de andre problemene mine! Så det så! :)

For å beskrive hvordan jeg har det, så har jeg lånt en liten tekst jeg fant på nett :

 Kompleks PTSD er komplisert, og ett helvete å leve med. Og ett helvete for de rundt å forholde seg til.... Jeg mener ikke være sint, sur, aggresiv, avvisende, stenge alle ute, lukke og låse døren for å være alene. Mener ikke såre og skuffe. Jeg prøver.. Så godt jeg kan. Men noen dager blir det for mye, desverre er det en MYE lavere terskel på hvor "for mye" er for mennesker med kompleks PTSD enn mennesker som er psykisk friske.

 

Dette er akkuart som jeg skulle ha skrevet hverdagen min selv. Sånn er det !

Det kreves mye av både meg selv og de rundt meg til å kunne komme ut av dette.
Jeg har derfor måtte tatt noen valg for å klare å mestre dette på min måte. 

Men jeg skal klare det og har et helt annet fokus på hvordan jeg skal klare det denne gangen enn jeg hadde for ca 8 år siden :) Ingenting klarer å stoppe meg og medisner skal jeg holde meg langt unna! Basta!!! :P

Så med denne oppdateringen ønsker jeg dere alle en nydelig høstkveld og husk å ta vare på deg selv <3