30. aug, 2015

Kjærlighet

Hva er kjærlighet for meg?

Det har jeg faktisk lurt på mangen ganger.

Man har kjærlighet for venner, familie og foreldre når man er små.
Jeg merket tidlig i mine leveår at kjærlighet til andre mennesker var «farlig og skuffende».

Dette er jo ett helt feil inntrykk på hvordan kjærlighet egentlig er, men når man blir skuffet gang på gang av familie, foreldre og venner så tørr man ikke å kjenne på kjærligheten lenger.

Som min mor sa til meg engang: » Sissel,  du vet ikke hvordan det er å elske, du kan det rett og slett ikke».

Dette har jeg tenkt på mye i ettertid, og jeg har kjent at det har plagt meg. Det har gjort vondt.
Jeg kjenner på at jeg har prøvd så godt jeg kan, men jeg har vel ikke turd å slippe meg helt løs.
Jeg har vært dårlig på å formiddle det, fordi jeg var redd for at jeg skal svikte de som jeg virkelig elsker.

Jeg vil rett og slett ikke at andre skal ha det slik som jeg hadde det da, og velgte heller å ta den lette veien.
I dag ser jeg at dette ikke har vært til stor hjelp for noen, og har lært meg å ødsle av min kjærlighet til min barn, venner og familie ellers.
Mangen burde prøve det, for du verden så godt det er :)

«Elsk din neste slik du vil bli elsket tilbake» <3